SS Ålesund • Møre Cruise Line • Discover More Together
Broken Veil
FAKTA OM SS ÅLESUND
Broken Veil
Møre Cruise Line • Discover More Together
Broken Veil
Om bord
SS Ålesund har hovedrestaurant, kapteinens restaurant, flere barer og salonger, basseng og soldekk, treningsområde, spa, butikker og egne områder for konserter og levende musikk.
Broken Veil
Emmely og SS Ålesund
Etter Emmelys første konsert blir Møre Cruise Line så imponert at hun får tilbud om flere opptredener gjennom sommeren. Henning følger henne som både far og manager, mens Karianne blir en viktig del av familiens nye start om bord.
For familien Ness blir SS Ålesund mer enn et cruiseskip.Det blir skipet der de finner tilbake til hverandre.
Broken Veil
Første kveld om bord
Skipet hadde forlatt havnen for flere timer siden. Nå fantes det bare hav rundt dem.
Henning sto ved rekkverket og kjente den kjølige vinden mot ansiktet. Bak ham kom Karianne og Emmely gående, begge pyntet for den første ordentlige kvelden om bord.
«Der er du,» sa Karianne. «Vi har lett overalt.»
Henning snudde seg og smilte.
«Jeg måtte bare se dette.»
Emmely stilte seg ved siden av ham. Solen var nesten borte, og de siste strålene lå som et gyllent bånd over sjøen.
«Vet dere hva?» sa hun.
«Hva da?» spurte Henning.
«Denne uka bestemmer vi tre én ting.»
Karianne løftet øyenbrynene. «Og det er?»
Emmely smilte.
«Ingen gamle bekymringer. Ingen stress. Ingen planer vi ikke har lyst til å følge.»
Henning lo. «Det høres nesten farlig ut.»
«Vent til i morgen,» svarte Emmely.
Karianne så på henne. «Hva skjer i morgen?»
Emmely tok armen hennes og begynte å gå mot restauranten.
«Det får dere vite når vi kommer dit.»
Henning ble stående et sekund. Han kjente Emmely godt nok til å vite én ting:
Når hun smilte på den måten, hadde hun allerede funnet på noe.
Og denne gangen skulle det vise seg å bli starten på et eventyr for alle tre.
Broken Veil
En liten hemmelighet
Restauranten lå høyt i skipet, med store vinduer mot det mørke havet. Små lys fra dekket speilet seg i glasset, og musikken fra salongen lenger borte kunne så vidt høres.
Emmely hadde fortsatt ikke sagt et ord om morgendagen.
«Du kommer ikke til å fortelle oss noe, gjør du?» spurte Henning.
«Nei,» svarte hun og løftet glasset. «Men dere må være klare klokken ni.»
Karianne lo. «Skal vi være bekymret?»
«Bare hvis dere har tenkt å være kjedelige på hele cruiset.»
De tre skålte. For første gang på lenge føltes det som om tiden ikke hastet videre. De hadde ingen steder de måtte være, og ingenting de måtte rekke akkurat nå.
Senere den kvelden, på vei tilbake mot lugarene, stanset Emmely foran en dør de ikke hadde lagt merke til tidligere. Et lite skilt hang ved siden av den.
Broken Veil
PRIVATE ARRANGEMENT - I MORGEN
Henning så på henne.
«Har dette noe med overraskelsen din å gjøre?»
Emmely svarte ikke. Hun bare smilte og gikk videre.
Karianne tok Henning i armen. «Jeg tror vi har et problem.»
«Hva slags problem?»
«Jeg begynner å bli veldig nysgjerrig.»
Henning så etter Emmely som allerede var på vei nedover korridoren.
«Da er vi to.»
Broken Veil
Minner fra havet
Kvelden fortsatte om bord. Karianne, Henning og Emmely spiste godt, lo og nøt musikken. For en stund føltes det som om verden utenfor skipet ikke eksisterte.
Senere gikk de ut på dekk.
Havet var mørkt nå. Bare månen og lysene fra skipet brøt mørket.
Henning ble plutselig stille.
En dyp vibrasjon fra skipets motorer gikk gjennom dekket. Så kom lukten av salt sjø og diesel.
Og med ett var han et annet sted.
Et krigsskip. Gulfkrigen. Netter på havet hvor mørket ikke hadde vært fredelig, men fylt av usikkerhet. Lyder han ikke hadde tenkt på på lenge kom tilbake i minnene.
Hjertet begynte å slå raskere.
Karianne merket forandringen først.
«Henning?»
Han svarte ikke med en gang. Han holdt blikket mot horisonten og forsøkte å minne seg selv på hvor han var.
Emmely kom nærmere på den andre siden.
«Er det minnene?» spurte hun forsiktig.
Henning nikket.
«Jeg trodde det var så lenge siden at det ikke skulle treffe meg sånn.»
Karianne tok hånden hans.
Henning kjente varmen fra hånden hennes. Han hørte musikken innenfra. Latteren fra menneskene rundt dem. Emmely som sto ved siden av ham.
Dette var ikke et krigsskip.
Dette var ikke den gangen.
Han var på cruise sammen med to mennesker han var glad i.
Henning trakk pusten og så på dem.
«Det gikk bra,» sa han lavt. «Minnene tok meg bare et øyeblikk.»
Emmely smilte forsiktig.
«Da blir vi her litt.»
Ingen av dem hadde hastverk med å gå videre.
De tre ble stående sammen ved rekkverket mens skipet fortsatte gjennom natten.
Og for Henning fikk reisen plutselig en annen betydning.
Det samme havet som kunne vekke gamle minner, kunne også gi plass til nye.
Broken Veil
Minner fra havet
Broken Veil
Tilbake til kvelden
Henning trakk pusten dypt og kjente at hjertet endelig begynte å roe seg.
«Jeg tror jeg er bedre nå,» sa han og så på Karianne og Emmely. «La oss gå inn.»
Karianne smilte og tok armen hans. Emmely tok den andre.
«Da finner vi musikken igjen,» sa Emmely.
De gikk sammen inn fra det mørke dekket. Varmen, latteren og tonene fra salongen møtte dem.
Henning kastet ett siste blikk mot havet før døren lukket seg bak dem.
Denne kvelden skulle ikke tilhøre fortiden. Den skulle tilhøre dem tre.
Broken Veil
No Stress, Just Vibes
Idet de kom inn i salongen, skiftet stemningen fullstendig. Varmen fra rommet, latteren fra gjestene og lysene fra scenen fikk mørket ute på havet til å føles langt borte.
Så begynte «No Stress Just Vibes» å spille.
Emmely kjente igjen låta med én gang.
«Henning!» ropte hun over musikken og begynte å bevege seg i takt. «Denne trenger du akkurat nå!»
Karianne lo og tok den andre hånden hans.
«Kom igjen. Ingen krigsskip. Ingen gamle minner. Bare oss tre.»
Henning så på dem begge. For noen minutter siden hadde han stått ute på dekk med hjertet fullt av minner fra Gulfkrigen. Nå sto han mellom Karianne og Emmely, omgitt av musikk og mennesker som koste seg.
Et lite smil kom fram.
«No stress?» spurte han.
Emmely løftet glasset. «Just vibes.»
Karianne dro ham med seg ut på dansegulvet.
Denne gangen gjorde Henning ingen motstand.
Akkurat nå fantes bare musikken, latteren og dem tre.
Broken Veil
Livet om bord på SS Ålesund
Livet om bord på SS Ålesund begynte å bli koselig.
Musikken fylte salongen, folk danset, og latteren blandet seg med lyden av glass og dempede samtaler. Henning sto sammen med Karianne og Emmely og kjente at kroppen endelig begynte å slippe taket i spenningen.
Men krigen hadde satt spor.
Noen var synlige. Andre bar han på innsiden.
Minnene fra tiden på krigsskipet kunne fortsatt komme uten forvarsel – en lyd, lukten av diesel eller den dype vibrasjonen fra skipets motorer kunne være nok. Shellshock hadde satt sine fysiske og psykiske spor i Henning.
Likevel var denne kvelden annerledes.
Emmely lente seg mot ham og smilte. «Du er her sammen med oss nå.»
Karianne tok hånden hans.
Henning så på dem begge, deretter mot dansegulvet.
«Ja,» svarte han. «Og akkurat nå er det et ganske godt sted å være.»
Musikken fortsatte.
For første gang denne kvelden klarte Henning å la minnene bli værende i fortiden.
SS Ålesund var ikke et krigsskip. Denne reisen handlet om livet som ventet videre.
Broken Veil
Livet om bord på SS Ålesund
Broken Veil
Maras plan
Det Henning ikke hadde tenkt så mye over, var at denne reisen egentlig hadde begynt med Mara.
Hun hadde sett det lenge før de andre ville innrømme det. Familien trengte en ferie. De trengte noen dager hvor telefoner, avtaler, arbeid og gamle bekymringer ikke fikk bestemme tempoet.
Det var Mara som hadde foreslått cruiset.
«Dere trenger å komme dere bort,» hadde hun sagt bestemt. «Alle sammen.»
Henning hadde først protestert.
«Og hvem skal passe på kontoret?»
Mara hadde bare sett på ham med det rolige smilet sitt.
«Jeg.»
Det var typisk Mara. Før hun foreslo reisen, hadde hun allerede tenkt gjennom resten. Avtaler var ordnet, kalenderen var under kontroll, og dersom noe virkelig viktig skjedde, visste hun hvordan hun skulle få tak i dem.
Nå, mens Henning satt sammen med Karianne og Emmely om bord på SS Ålesund, begynte han å forstå hvorfor Mara hadde vært så bestemt.
Hun hadde ikke bare sendt dem på ferie.
Hun hadde gitt familien tillatelse til å legge resten av livet fra seg en liten stund.
Broken Veil
Maras plan
Broken Veil
Emmely – Live on Board
Konserten om bord på SS Ålesund var i gang. Emmely sto alene i scenelyset, og publikum hadde allerede fått høre «Home to Me» og «Meet After Midnight».
Da applausen etter sang nummer to stilnet, ble Emmely stående ved mikrofonen med et lite smil.
«Den neste låten betyr litt ekstra i kveld,» sa hun. «Og jeg skal ikke gjøre den alene.»
Hun snudde seg mot siden av scenen.
«Pappa – kom opp hit.»
Publikum begynte å klappe da faren hennes kom ut med gitaren. Han hadde tidligere vært gitarist i Broken Veil, og måten han tok gitaren over skulderen på viste at årene ikke hadde tatt fra ham følelsen for scenen.
Emmely gikk bort og ga ham en klem før hun vendte seg mot publikum igjen.
«Sang nummer tre: No Stress, Just Vibes.»
Gitaren slo an de første tonene. Emmely løftet mikrofonen, og hele salongen våknet til liv. Karianne og Henning sto blant publikum og så far og datter dele scenen.
For Henning ble øyeblikket enda en påminnelse om hvorfor de var her: nye minner fikk lov til å stå ved siden av de gamle.
Broken Veil
Konsertens rekkefølge
1. Home to Me
2. Meet After Midnight
3. No Stress, Just Vibes – med Emmelys far, tidligere gitarist i Broken Veil
4. Under the Same Moon
5. Scars & Starlight
6. Ocean Between Us
7. Stay Until Sunrise
8. Brighter Stories
Broken Veil
Emmely from Black Veil Hearts
Broken Veil
Live on Board – SS Ålesund
Broken Veil
Konsertcover – Emmely
Broken Veil
Etter konserten
Applausen hadde knapt stilnet da kapteinen på SS Ålesund kom bort til Emmely. Også han virket tydelig preget av konserten.
«Dette var utrolig,» sa han. «Jeg har hørt mange artister opptre om bord, men dette traff på en helt annen måte.»
Kapteinen så på henne et øyeblikk før han spurte: «Har du en manager eller musikkagent?»
«Ja,» svarte Emmely og pekte mot faren sin. «Han står der. Og tilfeldigvis er han også faren min.»
Henning kom bort og rakte kapteinen hånden. «Henning Ness. CEO i Varneth Management. Jeg er manageren hennes - og den stolte faren.»
Kapteinen smilte. «Da tror jeg du har en ganske interessant jobb foran deg, herr Ness.»
«Det har jeg hatt lenge,» svarte Henning og så bort på Emmely.
Kapteinen nikket. «Vi bør snakke sammen i morgen. Jeg tror ikke dette trenger å være siste gangen Emmely står på en scene til sjøs.»
«Da tar vi en kaffe i morgen,» svarte Henning.
Bak dem begynte publikum igjen å rope: «Emmely! Emmely! Emmely!» Kvelden var tydeligvis ikke helt over ennå.
Kapteinen møter Emmely og Henning etter konserten
Broken Veil
En telefon som forandret planene
Henning ringte Mara i all hast etter konserten. Kapteinen ønsket et møte, og Henning ville at Varneth skulle være forberedt dersom den uoffisielle konserten kunne utvikle seg til et samarbeid.
Han ba Mara begynne arbeidet med et kontraktsutkast knyttet til Norwegian Cruise Line og SS Ålesund.
Men før de snakket videre om forretninger, hadde Mara noe personlig hun ville si. Hun var stolt av det Emmely og Black Veil Hearts hadde fått til, og ønsket å ta en større rolle som mentor rundt bandet, samtidig som hun fortsatte arbeidet sitt i Varneth.
For Henning var svaret enkelt. Etter alt Mara hadde gjort, skulle det bare mangle. Hun skulle ikke behøve å velge mellom Varneth og mentorrollen.
«Velkommen om bord i konsernet, Mara.»
Broken Veil
Etter middagen
Etter den vellykkede konserten og middagen kjente Emmely at dagen endelig begynte å ta henne igjen.
Hun reiste seg fra bordet og smilte til foreldrene.
«Jeg tror jeg trekker meg tilbake nå.»
Karianne ga henne en klem. «Gå og hvil deg. Vi sees i morgen.»
Henning smilte. «God natt, jenta mi.»
Emmely gikk gjennom den stille korridoren og tilbake til lugar 8235. Da døren lukket seg bak henne, ble alt roligere.
Hun gikk ut på balkongen et øyeblikk. Ute lå havet mørkt og uendelig under månen.
Konserten hadde vært en suksess. Men det hun tenkte mest på, var foreldrene. For første gang på lenge hadde de tre vært sammen uten at separasjonen lå som en vegg mellom dem.
Nye minner. Samme hav.
Emmely la seg med et lite smil. «God natt.»
Broken Veil
Det vi aldri fikk sagt
Etter at Emmely hadde gått, ble Henning og Karianne sittende alene. Til slutt trakk de inn i en roligere bar om bord.
Henning løftet glasset. «For Emmely.»
«For Emmely,» svarte Karianne.
En stund sa ingen av dem noe.
«Det var rart å se oss tre sammen igjen,» sa Karianne. «Nesten som før.»
Henning så på henne. «Vi snakket aldri ordentlig om hva som skjedde med oss.»
Karianne senket blikket. «Jeg sluttet ikke å være glad i deg, Henning.»
Han ble helt stille.
«Jeg dro fordi jeg følte at jeg hadde mistet deg lenge før vi separerte,» fortsatte hun. «Jobben. Varneth. Telefonene. Alt rundt Emmelys karriere. Og minnene fra krigen som du aldri slapp noen helt inn i.»
«Jeg prøvde å beskytte dere.»
Karianne så rett på ham. «Du beskyttet oss ved å stenge oss ute.»
Ordene gjorde vondt fordi han visste at hun hadde rett.
«Jeg trengte mannen min,» sa hun lavt. «Ikke at du skulle være sterk hele tiden.»
Det hadde ikke vært en annen person. Ingen enkelt dramatisk hendelse. De hadde bare glidd fra hverandre, litt etter litt.
Henning tok mot til seg. «Er det for sent?»
Karianne trakk pusten. «Jeg vet ikke.»
Hun la hånden over hans. «Vi løser ikke ekteskapet vårt i en bar på et cruise. Men i morgen trenger du ikke late som alt er bra. Bare vær her.»
Da hun gikk, satt Henning igjen med noe han ikke hadde hatt på lenge: en mulighet.
Broken Veil
Savnet
Tilbake i lugaren tok Karianne av seg den svarte kjolen og trakk på seg nattkjolen. Smykkene la hun på nattbordet.
Hun satte seg på sengekanten og hørte havet utenfor balkongen.
«Er det for sent?» hadde Henning spurt.
Hun hadde svart at hun ikke visste. Men det var ikke hele sannheten.
Tårene kom før hun rakk å stoppe dem.
Hun savnet latteren hans. De irriterende små kommentarene. Lyden av skrittene hans hjemme. Kaffekoppen hans på kjøkkenet. Måten han sa navnet hennes på.
Hun savnet å våkne ved siden av ham. Hun savnet armene hans.
Hun savnet mannen sin.
Karianne tok opp telefonen og åpnet kontakten «Henning ❤️».
«Jeg savner deg.»
Hun stirret på ordene lenge, men slettet dem uten å sende.
På den andre siden av skipet satt Henning fremdeles våken, uten å vite at de savnet hverandre på nøyaktig samme tid.
Broken Veil
Midt mellom oss
Karianne holdt ikke ut lenger. Hun tørket tårene, tok morgenkåpen over nattkjolen og gikk ut i korridoren.
Hun visste ikke hva hun skulle si. Hun visste bare at hun måtte se Henning.
Samtidig satt Henning på sengekanten i sin egen lugar. Han klarte heller ikke å sove.
Til slutt tok han på seg jakken og gikk ut. Han skulle til Karianne.
Uten å vite det gikk de mot hverandre fra hver sin ende av skipet.
Så rundet de hvert sitt hjørne og stoppet.
Ingen sa noe.
«Karianne …» begynte Henning.
Mer rakk han ikke å si.
Hun sprang bort til ham, la armene rundt halsen hans og kysset ham.
Da de trakk seg litt fra hverandre, hvilte Henning pannen mot hennes.
«Jeg var på vei til deg.»
Karianne lo gjennom tårene. «Jeg var på vei til deg.»
«Jeg savner deg.»
«Jeg savner deg også, Henning. Så utrolig mye.»
De var fortsatt separert. Problemene var ikke borte. Men for første gang på lenge sluttet de å gå bort fra hverandre.
Broken Veil
Vårt rom
Karianne ble stående tett inntil Henning og kikket nedover den tomme korridoren.
«Vi kan ikke stå her hele natten.»
Henning smilte. «Nei.»
Hun tok hånden hans. «Kom.»
«Hvor?»
Karianne stoppet og så på ham.
«Hvilket rom spiller ingen rolle. Nå blir det vårt rom.»
Ordene traff ham. Ikke mitt. Ikke ditt. Vårt.
«Er du sikker?»
«Jeg sier ikke at alt er løst, Henning. Det er det ikke. Men i natt vil jeg ikke være alene.»
«Ikke jeg heller.»
De gikk videre hånd i hånd.
Senere lå Karianne tett inntil Henning i sengen, med hodet i armkroken hans. Klærne deres lå spredt på gulvet etter det spontane øyeblikket.
Hun trakk dynen rundt seg og smilte.
«Slik vil jeg ligge.»
Henning trakk henne litt nærmere. «Jeg også.»
Kort tid etter sovnet de begge.
Utenfor gled SS Ålesund stille videre gjennom natten. For første gang på lenge sov Henning og Karianne sammen igjen.
Broken Veil
Neste morgen
Morgensolen fylte lugaren da det banket på døren.
«Mamma?» hørte Karianne Emmely rope. «Er du våken?»
Karianne åpnet øynene. Hun lå fortsatt tett inntil Henning.
Før de rakk å svare ordentlig, kom Emmely inn.
«Mamma, har du sett pappa? Han er ikke på luga—»
Hun stoppet.
Blikket gikk fra moren til faren og deretter til klærne på gulvet.
«Å.»
Karianne dro dynen litt høyere. «God morgen, Emmely.»
Et stort smil bredte seg over datterens ansikt.
«Jeg skulle egentlig bare spørre om du hadde sett pappa.»
Henning løftet hånden. «Fant ham.»
Emmely lo. «Ja. Det gjorde jeg visst.»
Så ble smilet mykere.
«Men dette betyr vel at dere faktisk har snakket sammen?»
Henning og Karianne så på hverandre. Karianne tok hånden hans under dynen.
«Ja,» svarte hun. «Vi har begynt.»
«Bra.» Emmely nikket. «Frokost om en halvtime. Og pappa?»
«Ja?»
«Finn skjorta di.»
Da døren lukket seg, begynte Karianne å le.
Det betydde ikke at alt var reparert. Men noe hadde forandret seg.
Broken Veil
Soldekket
Det tok litt tid før Henning og Karianne endelig kom seg opp på soldekket.
Solen sto allerede høyt, og ute på dekket var feriefølelsen i full gang. Folk lå i solsengene, noen satt med kalde drikker, og fra bassenget hørtes latter og plasking.
Karianne gikk ved siden av Henning. Hendene deres fant hverandre nesten av seg selv.
«Der er hun,» sa Henning.
Emmely sto ved solsengen sin og tørket det lange mørke håret med de røde stripene etter at hun nettopp hadde vært i bassenget. Et håndkle lå rundt skuldrene hennes, og vanndråpene glitret i solen.
Hun fikk øye på foreldrene. Så kom det ertende smilet.
«Der er dere jo!»
Henning sukket allerede. «Ikke begynn.»
«Jeg har rukket frokost, kaffe og en tur i bassenget.»
Karianne smilte. «Vi sov litt lenge.»
Emmely så på moren. Så på faren. Så på hendene deres.
«Ja,» svarte hun med et bredt glis. «Det regnet jeg nesten med.»
«Emmely!» lo Karianne.
De fant plass sammen ved bassenget. Emmely sa ikke mer om morgenen. Hun bare smilte.
For dette var akkurat det hun hadde håpet på da cruiset begynte: ikke at foreldrene skulle late som om alt var perfekt, men at de kanskje kunne finne tilbake til hverandre, litt etter litt.
Henning lente seg tilbake og så utover havet. Karianne la hånden over hans.
Og Emmely lukket øynene mot solen med et fornøyd smil.
Tre solsenger. Én familie. Og en helt ny dag foran dem.
Broken Veil
En ekstra konsert
Emmely lente seg frem i solstolen og så på faren.
«Pappa, jeg har tenkt på noe. Jeg har lyst til å ta en ekstra konsert den siste dagen. Er det greit?»
Henning smilte. «Du spør manageren din nå, eller pappaen din?»
Emmely lo. «Begge.»
Henning vendte seg mot Karianne. «Hva synes du?»
Karianne så på datteren og smilte stolt. «Jeg synes hun skal gjøre det. Hvis Emmely selv har lyst, så skal vi stå der og heie på henne.»
«Da er det avgjort,» sa Henning. «Én ekstra konsert siste dagen.»
Emmely lyste opp. «Perfekt! Men den konserten vil jeg gjøre litt annerledes. Den skal handle om familien. Om oss tre. Og pappa – gitaren blir med.»
Henning begynte å le. «Jeg visste det.»
Karianne la armen rundt ham. «Da får Broken Veil-gitaristen bare begynne å øve.»
Henning fikk øye på offiseren som var på vei tilbake til arbeidet sitt og vinket ham bort.
«Vi har bestemt oss for noe,» sa Henning. «Emmely ønsker å holde én ekstra konsert den siste kvelden.»
Offiseren smilte. «En ekstra konsert?»
«Ja,» svarte Henning. «Helt frivillig. Ikke noe ekstra honorar. Vi ønsker å gjøre det for å vise vår takknemlighet for alt kapteinen, mannskapet og rederiet har gjort for oss.»
Emmely lente seg frem. «En takkekonsert. For alle om bord.»
«Hvis det er greit, så nevn det for kapteinen,» sa Henning.
Offiseren nikket. «Jeg skal snakke med kapteinen med en gang. Dette kommer han til å sette stor pris på.»
Emmely smilte. «Den kvelden handler ikke om penger. Den handler om å si takk.»
Den siste kvelden på SS Ålesund hadde akkurat fått en helt spesiell avslutning.
Broken Veil
Middag ved kapteinens bord
Senere på dagen, da det nærmet seg middag, hadde Karianne gjort seg klar i en elegant aftenkjole. Men hun kunne ikke finne verken Henning eller Emmely.
En kelner fulgte henne til kapteinens bord. Karianne satte seg litt flau mens hun så seg rundt. «Jeg må beklage. Jeg finner verken mannen min eller datteren vår.»
Kapteinen smilte lurt. «Jeg har fått streng beskjed om ikke å avsløre noe.»
Karianne ristet på hodet. «Å, herregud. Hva er det de to holder på med nå?»
I et av skipets musikkstudio satt Henning med gitaren mens Emmely sto ved mikrofonen. Henning kikket plutselig på klokken. «Å, herregud! Vi kan ikke sitte her i studio og rocke. Vi må gjøre ferdig mammas overraskelse!»
Emmely lo. «Pappa, det er jo du som aldri klarer å legge fra deg gitaren.»
«Nå må vi få på oss penklærne og komme oss ned. Mamma sitter sikkert ved kapteinens bord og lurer på hvor vi er.»
Broken Veil
Veien hjem til deg
Plutselig dempet lysene seg i spisesalen. Samtalene stilnet, og et varmt scenelys traff scenen. Der sto Emmely med mikrofonen, og ved siden av henne sto Henning med gitaren.
«Mamma, denne er til deg,» sa Emmely.
Henning slo forsiktig an de første tonene, og Emmely begynte å synge den engelske balladen «The Road That Leads Me Home».
Alle gjestene snudde seg mot Karianne. Først kom noen få forsiktige klapp. Så begynte flere å klappe for henne. Karianne lo gjennom tårene og la hånden over hjertet.
Da den siste gitartonen døde ut, eksploderte spisesalen i applaus. Folk reiste seg og klappet som aldri før.
«I love you, Mom,» sa Emmely.
«Jeg elsker deg også,» svarte Karianne.
Emmely og Henning kom bort til henne, og Karianne slo armene rundt dem begge. Familien var samlet igjen.
Broken Veil
Tilbake ved bordet
Etter den utrolige applausen satte gjestene seg tilbake ved bordene sine. Henning og Emmely satte seg på hver sin side av Karianne.
«Dere to …» sa Karianne og så på dem.
«Hva med oss?» svarte Henning uskyldig.
«Jeg satt her alene og trodde dere hadde glemt hele middagen.»
Emmely lente hodet mot morens skulder. «Vi kunne aldri glemt deg, mamma.»
Karianne tok hånden hennes, mens Henning la hånden over hennes andre. De tre ble sittende tett sammen mens middagen fortsatte.
Broken Veil
Et kompliment fra kapteinen
Kapteinen så bort på Emmely etter at alle hadde satt seg igjen.
«Du er veldig talentfull, Emmely. Jeg har hørt mange artister opptre på dette skipet gjennom årene, men du har noe helt spesielt.»
Emmely smilte litt sjenert. «Tusen takk, kaptein.»
Kapteinen nikket mot Henning. «Og nå forstår jeg hvor noe av musikaliteten kommer fra. Dere to fungerer svært godt sammen.»
Henning lo. «Jeg prøver bare å holde følge med datteren min.»
Karianne smilte stolt til dem begge.
Kapteinen løftet glasset. «Møre Cruise Line gjorde et godt valg da rederiet satset på deg, Emmely. Jeg tror dette bare er begynnelsen.»
Emmely så på foreldrene. «Så lenge jeg får ha disse to med meg, er jeg klar for det meste.»
«Alltid,» sa Henning.
«Alltid,» gjentok Karianne.
Broken Veil
Møre Cruise Line
SS Ålesund seilte for Møre Cruise Line. Rederiets nye kjennetegn prydet skipets skorstein: fjell, sol og bølger samlet i et maritimt emblem.
Under logoen sto ordene: «Discover More Together». For familien Ness hadde ordene fått en helt egen betydning.
Broken Veil
Da middagen var over
Da middagen omsider var ferdig, begynte gjestene å forlate spisesalen. Den lange kvelden hadde vært fylt med musikk, latter, tårer og øyeblikk familien kom til å huske lenge.
Henning reiste seg først og skjøv stolen tilbake for Karianne. Emmely kom bort ved siden av dem.
«Tusen takk for en utrolig hyggelig aften, kaptein,» sa Henning og rakte frem hånden.
Kapteinen tok den. «Det var en glede, herr Ness. Og jeg tror det er vi som skal takke dere. Dere gjorde denne kvelden helt spesiell.»
Karianne smilte. «Jeg kommer i hvert fall aldri til å glemme den.»
Kapteinen vendte seg mot Emmely. «God natt, unge stjerne. Og husk å spare litt av stemmen. Vi har flere konserter foran oss.»
«Det skal jeg,» svarte Emmely.
Familien Ness ønsket kapteinen god natt og gikk sammen ut av spisesalen.
Ute i korridoren stoppet Emmely. «Jeg tror jeg går til lugaren min.»
Hun ga moren en lang klem. «God natt, mamma.»
«God natt, jenta mi. Og takk for sangen.»
Så klemte hun Henning. «God natt, pappa.»
«Sov godt, Emmely.»
Emmely gikk nedover korridoren mot sin egen lugar. Henning og Karianne ble stående igjen alene.
Karianne tok Henning i hånden. «Og vi?»
Henning smilte. «Vi går til vårt rom.»
Hånd i hånd gikk de videre gjennom SS Ålesund. Denne gangen gikk de ikke til hver sin lugar. De gikk hjem til den samme døren.
Broken Veil
Vel inne på rommet til Emmely
Vel inne på lugaren lukket Emmely døren bak seg og lente ryggen mot den et øyeblikk.
«For en kveld …» hvisket hun og smilte.
Hun sparket forsiktig av seg skoene og gikk bort til speilet. Den mørkerøde glitrende kjolen fanget fortsatt lyset, og det lange svarte håret med de røde stripene lå over skuldrene.
Hun tenkte på morens ansikt da scenelyset hadde kommet på. På tårene. Applausen. Og på hvordan Henning hadde sett på Karianne mens han spilte gitar.
Emmely smilte for seg selv. «Det var akkurat det dere trengte.»
Hun gikk ut på balkongen. Havet lå mørkt og rolig under månen, mens SS Ålesund fortsatte gjennom natten.
For første gang på lenge føltes foreldrene hennes virkelig som mamma og pappa sammen igjen.
Hun visste at Henning og Karianne fortsatt hadde mye å snakke om. Én romantisk kveld kunne ikke viske bort alt som hadde skjedd. Men døren mellom dem var åpen igjen. Og denne gangen hadde de gått gjennom den sammen.
Broken Veil
På rommet til Henning og Karianne
Henning lukket døren bak dem. Plutselig var all lyden fra spisesalen borte, og lugaren føltes nesten merkelig stille.
Karianne ble stående og se på ham. «For en kveld.»
Henning smilte. «Ble overraskelsen godkjent?»
Hun gikk bort til ham og la armene rundt halsen hans. «Mer enn godkjent. Men dere to fikk meg til å gråte foran hele spisesalen.»
Henning la armene rundt henne. «Emmely ville gjøre noe spesielt for deg.»
«Jeg vet. Og da jeg så dere sammen på scenen – datteren vår som sang og deg med gitaren – føltes det som om jeg hadde fått familien min tilbake.»
Henning strøk henne forsiktig over ryggen. «Jeg følte det samme.»
Karianne lente pannen mot hans. «Da vil jeg ikke snakke mer om separasjonen i kveld. Jeg vil bare være her. Sammen med mannen min.»
Etterpå gikk de ut på balkongen hånd i hånd. Månen lå over havet, og skipet gled rolig gjennom natten.
«Dette rommet føles annerledes nå,» sa Karianne.
«Hvorfor?»
Hun flettet fingrene sine inn i hans. «Fordi det ikke lenger er ditt rom eller mitt rom. Det er vårt rom.»
Henning kysset henne på pannen. «Vårt rom.»
Broken Veil
En sang til pappa
Emmely lå i sengen, men søvnen ville ikke komme.
Hun tenkte på Henning. På øyeblikkene da faren plutselig ble stille. På hvordan lyden fra skipets motorer, lukten av diesel eller en uventet lyd kunne trekke ham tilbake til minnene fra Gulfkrigen. Hun visste at han forsøkte å skjule det. Men hun var datteren hans. Hun så det.
Emmely satte seg opp, slo på nattlampen og hentet notatboken.
«Kanskje jeg ikke kan ta minnene fra deg, pappa,» hvisket hun. «Men kanskje jeg kan skrive noe som minner deg på at du ikke står alene.»
Broken Veil
YOU’RE HERE WITH ME
Broken Veil
Verse 1
Sometimes I see you disappear,though you're sitting next to me.A distant sound, a flash of fear,takes you somewhere I can't see.
You tell me everything is fine,but Dad, I've known you all my life.You don't have to hide the scars,you don't have to fight tonight.
Broken Veil
Chorus
You're here with me,you're not back there anymore.That's an ocean far behind you,this is not that distant war.When the thunder starts inside you,when the memories won't let you be,just look into your daughter's eyes —Dad, you're here with me.
Broken Veil
Verse 2
You were always there to catch me,every time I lost my way.So let me be the one beside youwhen the darkness finds your day.You don't have to be my hero,you don't always have to stand.If the past becomes too heavy,Dad, just reach and take my hand.
Broken Veil
Final chorus
You're here with me,and Mom is waiting by your side.We're the family standing with you,there is nothing left to hide.We can't erase what happened,but we'll face what comes to be.When yesterday comes calling —remember you're here with me.
Emmely satte ned pennen. Tårene hadde begynt å renne.
Hun visste at en sang ikke kunne kurere farens traumer. Det var heller ikke det hun prøvde på. Hun ville gi ham noe annet: et anker til livet han hadde nå.
Broken Veil
På forsiden av notatboken skrev hun:
For Dad.When the past gets loud,remember where you are.I love you.— Emmely ❤️
Broken Veil
Karianne forsto
Litt senere åpnet døren seg forsiktig.
Karianne hadde våknet og oppdaget at Henning ikke lå ved siden av henne. Da hun hørte svak gitar og Emmelys stemme fra salongen, fulgte hun lyden.
Hun stoppet i døråpningen. Emmely satt med den akustiske gitaren i fanget. Henning satt tett ved siden av datteren, med røde øyne og tårevåte kinn. På bordet lå notatboken åpen.
Karianne så på Emmely, på gitaren og så på Henning. Plutselig forsto hun.
«Å, Henning …» hvisket hun.
Henning så opp. «Hun skrev den til meg.»
Karianne gikk bort og leste tittelen: «You’re Here With Me.» Hun skjønte hva datteren deres hadde gjort. Emmely hadde skrevet om farens minner fra krigen, om øyeblikkene da fortiden ble for sterk, og om at han ikke lenger måtte stå alene.
Karianne fikk tårer i øynene og satte seg ved siden av Henning. Hun la hånden på skulderen hans.
«Nå skjønner jeg.»
Emmely så på moren. «Jeg ville bare hjelpe ham, mamma.»
«Det gjorde du,» sa Henning stille.
Karianne lente seg inntil ham. «Og nå er vi to som kan minne deg på hvor du er når fortiden blir for sterk.»
Henning så først på kona og så på datteren. «Dere gir dere ikke, dere.»
Emmely smilte gjennom tårene. «Aldri.»
Karianne klemte hånden hans. «Familien. Alltid videre.»
De tre ble sittende sammen i den stille salongen mens månen lyste over havet. Ingen av dem kunne forandre det Henning hadde opplevd, men han behøvde aldri mer å bære minnene helt alene.
Broken Veil
Kan jeg få sove hos dere?
Etter en stund tørket Emmely tårene og la den akustiske gitaren forsiktig fra seg.
Hun så først på Henning og deretter på Karianne.
«Mamma?»
«Ja, jenta mi?»
Emmely nølte litt. «Kan jeg få sove hos deg og pappa i natt? Bare i natt?»
Karianne fikk straks et varmt smil. «Selvfølgelig kan du det.»
Henning så på datteren. «Er du sikker? Du har jo en hel lugar for deg selv.»
Emmely nikket. «Jeg vet. Men etter alt dette har jeg bare lyst til å være sammen med dere. Som familie.»
Karianne reiste seg og la armen rundt henne. «Da går vi til rommet vårt.»
Henning tok gitaren for Emmely. «Kom igjen, begge to.»
Da de kom inn på lugaren, krøp Emmely opp i den store sengen mellom foreldrene sine. Karianne la armen rundt datteren, mens Henning la armen rundt dem begge.
Emmely smilte. «Dette husker jeg fra da jeg var liten.»
«Du tok mye mindre plass den gangen,» ertet Henning.
«Pappa!»
Karianne begynte å le.
Emmely la hodet mot morens skulder og strakte hånden bort til faren. Henning tok den.
«God natt, mamma.»
«God natt, kjære.»
«God natt, pappa.»
Henning klemte hånden hennes. «God natt, Emmely.»
Hun lukket øynene. Denne natten trengte ingen av dem å være alene.
Mamma. Pappa. Datter. Sammen.
Broken Veil
Siste kapittel
Broken Veil
Takk for nå
SS Ålesund lå trygt ved kaia i hjemmehavnen. Reisen var over.
Kapteinens stemme kom rolig over høyttaleranlegget.
«Kjære passasjerer. På vegne av hele mannskapet i Møre Cruise Line vil jeg takke dere for en fantastisk reise. Men før familien Ness forlater skipet, vil jeg be dere om én siste ting.»
Han tok en kort pause.
«Gi dem en skikkelig applaus.»
Først hørtes noen få klapp. Så flere.
Og plutselig eksploderte hele skipet i applaus.
Over tusen passasjerer og medlemmer av mannskapet sto langs dekkene, ved vinduene og på kaia. Noen ropte Emmelys navn. Andre vinket. Flere holdt mobiltelefonene høyt.
Emmely stanset ved landgangen.
Hun klarte nesten ikke å forstå det hun så.
«Pappa …»
Henning la armen rundt datteren.
«Ta det inn, Emmely. Dette er til deg.»
Karianne stilte seg på den andre siden av henne.
Emmely løftet hånden og vinket.
Applausen ble enda sterkere.
«EMMELY! EMMELY! EMMELY!»
Tårene kom.
Hun snudde seg mot SS Ålesund én siste gang. Dette hadde begynt som et cruise. Men om bord hadde familien funnet tilbake til hverandre. Nye sanger hadde blitt skrevet. Gamle sår hadde fått plass til å puste.
Henning tok hånden til Karianne.
Emmely tok farens andre hånd.
Sammen gikk familien Ness ned landgangen.
Bak dem lå SS Ålesund – Møre Cruise Line badet i morgensolen.
Kapteinen sto høyt oppe på dekket og vinket.
«På gjensyn, familien Ness!»
Emmely lo gjennom tårene og vinket tilbake.
«På gjensyn!»
For dette var ikke slutten.
Det var bare slutten på dette cruiset.
Broken Veil